Tuesday, July 28, 2009

Slik blir livet ditt om høyresiden vinner valget



Du våkner opp til en vanlig dag i året 2010. Erna Solberg er landets statsminister. Siv Jensen er utenriksminister, for tiden på visitt i de israelske bosetningene på Vestbredden som norske oljepenger har betalt for.

Per Kristian Foss har blitt kurert for sin homofili av helse- og kirkeminister Nina Karin Monsen. Velferdsstaten er avskaffet. NRK har blitt kjøpt opp av TV2, og de viser rally-VM hele døgnet. Norske styrker er stasjonert i Nord-Korea, Iran, Pakistan, Burma, Zimbabwe og Venezuela.

Hvor er alle negrene og muslimene? Ingen har sett dem siden kommunalminister Per Sandberg fikk tak i dem.

Du går på internett for å lese VG-nett, den eneste nettavisen som har overlevd uten pressestøtte, og dette er hva du ser:














































HUSK: Dette er intet skrekkscenario, det er beinharde politiske realiteter. Valget er ditt.

Thursday, July 23, 2009

Alt om min bror

Skjebnen ville det slik at jeg for nylig var tvunget til oppholde meg i en større norsk provinsby på Østlandet, la oss kalle den Oslo. Jeg skulle egentlig ha feriert i Sverige, men turen ble avlyst, og jeg fikk istedet den uventete fornøyelsen å besøke min kjære bror.

Som så mange andre mennesker i dette samfunn har jeg en bror som heter Martin. Men der slutter likheten: Martin adskiller seg nemlig på vesentlige punkter fra de andre brødrene som heter Martin. Martin er unik fordi han er spesiell, og de som kjenner ham vet hva han står for.


De kalde fakta er ubestridelige: Martin Grüner Larsen (28) er født på Rigshospitalet i København. Han er dansk statsborger, men har bodd i Norge siden 1989, noe som har medført en herlig språkforvirring.

Martin er utdannet ved universitetet i Bergen, hvor jeg har en vag forestilling om at han kanskje studerte noe sånt som teatervitenskap eller eksperimentell fiskebiologi, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke er helt sikker.

Han er ansatt som journalist og redaksjonssekretær i Klassekampens bokmagasin, hvor han skriver under signaturen MGL. Han bor på Bolteløkka sammen med den fremadstormende Ragnfrid Trohaug.

Men Martin er så uendelig mye mer enn det. Han er en habil guitarist, en litterat og (dare I say it?) internettkjendis. Martin er en hvit hai i det stigende havet av sosiale medier som truer med å drukne oss.

Du finner ham bl.a. på hans høyt respekterte blogg (...) og på Twitter og på Flickr og på Facebook og LinkedIn og Underskog og hvis det fortsatt ikke er nok for deg kan du google ham mellom kl. 12 og 16 på hverdager.

Men hvem er han egentlig, denne Martin Grüner Larsen? Jeg bestemte meg for å finne det ut.

Tirsdag den 21. juli 2009 fulgte jeg derfor Martin fra han sto opp til han gikk i seng, og dokumenterte hans minste bevegelser nøye.

<--- Her er jeg i gang med å dokumentere. Martin tok bildet.

Det ble en reise gjennom hele det menneskelige følelsesregister: Vi lo, vi gråt, vi bygget en nøyaktig replika i skala 4:1 av Johanneskirken i seterrømme, og underveis gjorde jeg mange interessante funn som jeg har lyst, nei, plikt til å dele med dere.

Dagen starter på Bolteløkka i Oslo, i Martins og Ragnfrids leilighet, der Sara, Falk og jeg har søkt tilflukt fra livets stormer. Her følger det dramatiske døgnet minutt for minutt:


06:28 Falk står opp, ergo står jeg også opp. Jeg drikker kaffe mens Falk ser på Eliasbåten. Det blir skiftet totalt 1 bleie.


07:04 Jeg oppdager Aftenposten liggende på dørmåtten. Cathrine og Charlotte leverer en begrepsforvirret ingress som utløser dagens første arrogante hånlatter.


07:46 En dame jogger forbi utenfor vinduet.


07:52 Falk leker med biler. Jeg leker med noen pokersjetonger jeg fant på gaten dagen før.

08:07 Bossbilen kjører forbi. (Hvorfor har jeg notert dette?)

08:23 Falk ser på Ole Brumm. Jeg sniker meg til noens ukrypterte internett.


08:30 The sleeper has awakened! Endelig kan reportasjen begynne.


08:31 Jeg spør Martin: "Hva skal vi finne på idag?" Han svarer: "Jeg skal bare pisse først."

08:33 Syvsoveren Ragnfrid står opp.


08:42 Martin er allerede på Twitter. Han utbryter stolt: "Samfunnsredaktøren i Drammens Tidende mener jeg er kjapp i hue!"

08:49 Jeg gjør Martin oppmerksom på utopi/dystopi-tabben i Aftenposten. "Jeg må nesten sende den til sitatspalten," sier han. Utfra mine notater er det uklart om han faktisk gjør det, men han twitrer det i alle fall.

09:08 Martin brummer: "Hm. Frokost, kanskje. Frokost. Frokost." Han rydder opp i innboksen fra sin jobbmail og beklager seg over at folk legger ved 16mb bildefiler til pressemeldingene sine. Ragnfrid er bekymret for om min reportasje kan være til skade for Martins arbeidssituasjon. "Du må ikke røpe svakheter hos din arbeidgiver!" Martin mener han ikke gjør det.

09:10 Jeg lover Martin at han kan få gjennomlese reportasjen før jeg publiserer den, noe jeg selvfølgelig ikke har tenkt meg å la ham gjøre. Martin burde vite at SHÄDY ÄCRES står solid plantet i tradisjonen til den illegale pressen, og overhodet ikke tar hensyn til Vær Varsom-plakaten. Jeg skjønner ikke at han har gått med til dette. Han burde da vite bedre.


09:12 Martin starter uprovosert et håndgemeng med Falk, som han raskt taper: "Du må skrive opp at jeg er en snill onkel."

09:17 Jeg spør om jeg skal hjelpe med frokosten. "Nei, nei," svarer Martin, "Bare sitt der mens vi slaver for deg."

09:30 Sara står opp. Vi spiser frokost.


09:38 Under frokosten erklærer Ragnfrid: "Du må få med at han baker godt brød." Jeg skriver det øyeblikkelig ned. Ragnfrid: "Du må få med at jeg er mot hele filmen." Filmen? Ragnfrid tror av uransakelige årsaker at jeg kan lage en dokumentarfilm ved hjelp av en kulepenn.

09:40 Martin forteller en pussig anekdote om dengang vi etter å ha drukket 22 drinker ute på byen havnet på nachspiel hos vår venn pusheren, og jeg lot ham falle i søvn i en hengekøye uten å fortelle ham at det hang en fullvoksen kvelerslange i loftsbjelken rett over ham og stirret sultent på ham. Dette utløser en interessant prinsipiell debatt om sensur, og om min reportasje kan skade Martins omdømme eller arbeidssituasjon. Dette skal vise seg å være en tilbakevendende diskusjon.


10:17 Martin leker med Falk. Leken går ut på at Falk klasker til Martin og sier: "Åh neiiii. Åh neiiii." Jeg spør Falk: "Er det lov å slå onkel Martin?" Falk svarer tvilende: "Nei?"

Legg forresten merke til den gule bilen som er merket med teksten: AUSTRIA WILD (sic) og siluettbilder av kenguruer. WTF??


10:21 Jeg går i dusjen. Vannet er gloende varmt fordi termostaten er ødelagt. Martin forklarer senere at trikset er å la det varme vannet renne i håndvasken samtidig med at man dusjer. Det begynner å danne seg et bilde av en mann som ikke er så veldig opptatt av miljøet.


10:43 Da jeg kommer ut av dusjen sier Martin: "Det var de gøyeste 20 minutter i mitt liv. Synd du gikk glipp av det." Jeg lar meg ikke narre. Han har knapt beveget seg to sentimeter.

11:00 Jeg tar Falk med ut en tur, til lekeplassen på Bolteløkka skole, hvor vi sjarmerer en enslig mor med BdM-fletter.


11:31 Da vi kommer tilbake er Martin på telefonen. Da jeg spør Ragnfrid hvem han prater med svarer hun: "Han sa "hallaisen" da han tok den, så det er enten deg eller Trygve Svensson." Jeg deduserer meg frem til at det må være Trygve.

11:45 Hjemlig hygge ved PC/mac. Det skal snart vise seg at dette er en slags naturtilstand for bestanden i reservatet på Bolteløkka. Rett som det er søker de mot hver sin maskin, og så sitter de der og taster i skjønn harmoni. We can talk or not talk all night.

11:52 Martin går på badet. Hans morgentoalett består utelukkende av at han bruker munnskyll iherdig og lenge. Eksentrisk? Kanskje litt.


12:22 Jeg har notert: "Fortsatt PC/mac extravaganza", og det ser ut til å være en dekkende beskrivelse.

12:39 Martin og Sara skal en tur i vaskekjelleren. Underveis prøver Sara å stjele showet, og det klarer hun.














12:46 På vei opp fra vaskekjelleren får vi et glimt av den ikke særlig deprimerende bakgården.

12:49 Den samme damen jogger forbi igjen, motsatt vei denne gang. Har hun vært ute og jogget siden 07:46? Har hun jogget to turer? Oslo er i sannhet en gåtefull by. En by full av gåter, med andre ord.


12:59 Martindyret har allerede kledd på seg, og klokken er ikke engang ett om formiddagen.

13:o9 Martin og jeg forlater leiligheten, fordi jeg har mast meg til å få se hans arbeidsplass, selv om han fortsatt teknisk sett har ferie. På vei ut får Martin streng beskjed av Ragnfrid om å huske å se på malingsprøver på veien. Han glemmer det med det samme vi går ut døren.


13:12 Vi beveger oss i rask tempo mot Klassekampen. Martin er så sunn og frisk at det praktisk talt står skrevet "HELSE" i pannen på ham.


13:18 Vi passerer en gravlund. Hver gang jeg tar et bilde av Martin sier jeg: "Look pensive!"


13:20 Idyll i Telthusbakken. "Look pensive!"


13:23 Over Kuba bro til Grünerløkka. Martin sier: "Det er gøy å gå rundt og lese sitt eget navn over alt." (For våre uvitende lesere kan jeg nevne at mens deres forfedre satt dritings i fjæra og slo en fisk mot en stein, bygget Martins forfedre fabrikker langs Akerselven og drakk te med Mme Curie.)

13:27 Olaf Ryes Plass. Jeg doserer, som jeg har for vane, om Olaf Rye, Schleppegrell og den første slesvigske krig.


13:34 Pusher street. To afrikanske menn blir sjikanert av pinken. Jeg sjekker automatisk lommene før jeg kommer i tanke om at jeg ikke er svart. Phew! Jeg aner ikke hvor mange ganger det har reddet meg.


13:41 Ankomst Klasebomben. Vi tar heisen opp til den nederste av to lyse etasjer. Det ser ut som en vanlig avisredaksjon, bare at den er stappfull av livsfarlige kommunister. Martin leker guide mens vi går ned ad gangen: "Resepsjonen. Annonseavdelingen. Salg." En kvinnelig kollega stopper opp og det utveksles smalltalk. "Har ikke du egentlig ferie?" "Har ikke du egentlig ferie?" "Dette er min bror, han lager reportasje om meg." "Du må få med at vi er et ungt, dynamisk miljø!"


13:43 Opp en vindeltrapp til andre etasje. Martin har en konkurranse med en annen kollega om hvem som har hatt den beste dekningen av Trond Giskes sommer-pressekonferanse. Jeg blir oppfordret til å delta i avstemningen, men erklærer meg inhabil.


13:47 Dette er så Martins skrivebord. Hørselsvernet er for å stenge ute lyden av telefonsamtaler og intervjuer, påstår han. Jeg er ikke så sikker.


13:50 Han åpner sin post uten å lese den, han bare stønner og kaster det rett i pappkassen til resirkulering.

13:52 Martins sjef, redaktøren for bokmagasinet, dukker opp. Det er noe med disse Klassekampen-folkene, hun har egentlig også ferie, og likevel er hun her. Det kommer frem at hun leser SHÄDY ÄCRES, og hun roser(?) vårt bildemateriale som hun sier får henne til "nesten å miste troen på menneskeheten av og til". Da hun hører om min reportasje sier hun til Martin: "Da burde du gjøre noe skikkelig atypisk!"

13:58 Martin viser meg resten av etasjen: "Utenriks. Her står massasjestolen, du får ikke bilde av meg i den. Der sitter eksen til den-og-den. Sjefredaktørens kontor."

14:01 Vi forlater Klassekampen og haster bort til det nærmeste autoriserte utsalgssted for brennhet vegetar-samosa mens vi diskuterer hva vi kan komme på av atypiske gjøremål for Martin.

14:21 Da vi passerer strippeklubben l'amour foreslår jeg at vi går inn, for det ville jo være atypisk, men Martin sier bastant nei. Jeg kan ikke tolke det på annen måte enn at Martin til daglig frekventerer byens strippeklubber. Min gravende metode begynner å gi resultater.


14:51 Kaffe på Stockfleth's. Martin slår seg løs og bestiller en dobbelt cappuchino. En hyggelig bekjent av Martin, en relativt kjent tidligere Dagbladet-kommentator, kommer inn for å si hei. Hun minner Martin på at de skal på Øyafestivalen sammen, noe Martin har glemt/ikke blitt informert om av Ragnfrid. Vi diskuterer København, bandekrigen, forskjeller på Fremskrittspartiet og Dansk Folkeparti, muslimhets, størrelsen på Martins leilighet. "Hils Ragnfrid!" Hun går.

14:57 Martin antyder at han har mange kjendiser i sin omgangskrets. Ordene "XX XXXXXX XXXXX XXXX" blir gjentatt flere ganger.


15:00 Vi forlater Stockfleth's. På vei hjemover passerer vi Aschehoug og Gyldendal, "løvene på Sehesteds Plass". Jeg doserer, som jeg har for vane, om slaget ved Sehested. Martin forteller hvordan Dag Solstad som ung forfatter egentlig hadde bestemt seg for å levere sitt debutmanuskript til Gyldendal, men istedet gikk over gaten til Aschehoug fordi Gyldendals metaldør så lite innbydende ut, og ikke hadde en postkasse.


15:10 Tronsmo bokhandel. Martin må bare en liiiiten tur innom. Vi ser på Cormac McCarthys The Road, Antonio Negri og Michael Hardts Empire, og selvfølgelig David Foster Wallace. "Er han ikke død," spør jeg skjelmsk - jeg har jo som kjent flere ganger oppfordret Martin til å endre navnet på sin blogg til David Foster Wallace is Dead.


15:17 "Look pensive!" Etter den pålagte kvoten med intellektuell posering går vi ned i kjelleren og ser på tegneserier.

15:18 På vei ut av Tronsmo kommer Martin ved et uhell til å sparke Audun Vinger i akillessenen.

15:19 En gråhåret, bebrillet og svartkledd mann med et stort Karl Marx-fullskjegg og stygge tenner vender seg uprovosert etter oss på gaten og skriker av sine lungers fulle kraft: "DREP ALLE JØDER!!!" En dame spør oss: "Hva ropte han?" Vi svarer: "Drep alle jøder."

15:26 Litteraturhuset. Martin slår seg løs og drikker Farris. Som den mesteren i sosiale medier han er twitrer han straks om vårt møte med jødemannen.

15:30 Jeg har notert: "Sykkelparret er på Litteraturhuset." Dette kryptiske notatet viser til en hendelse dagen i forveien, da Sara og jeg hjalp et par på sykkel etter et uheld. Mannen, en englender, satte forhjulet fast i trikkesporet midt på Pilestredet og fløy over styret rett foran øynene på oss mens vi satt foran Mother India og ventet på take-away. Idag ser han relativt uskadd ut, bortsett fra en bandage på albuen. Har dette noen som helst interesse for min reportage? Neppe.

15:36 Jeg prøver å overtale Martin til å la meg gi ham en make-over for reportasjens skyld. Jeg foreslår at han f.eks. kan ta skjegget. Det kommer ikke på tale! Martin forteller en morsom anekdote om engang han hadde vært ute å reise, og hadde tatt barten. Da han møtte Ragnfrid brast hun i gråt og hulket: "Men hvor er min Martin?!" Priceless.

15:41 Martin får sterke og pludselige tannsmerter. "Jeg må snart til tannlegen," sier han, men opplyser at han ellers ikke har noen fyllinger i tennene. "Ingen?" spør jeg vantro. "Ingen" svarer han.


15:53 Etter en lengre diskussion om våre respektive helseplager beveger vi oss hjemover. Vi diskuterer TV-seriene The Wire, Band of Brothers og John Adams. En planlagt fotoseanse ved Bislett Stadion, med Martin i en skøyeraktig positur mellom statuene av Grete Waitz og Hjallis, avblåses fordi vi er for late til å krysse gaten.


16:03 Jotun Maling i Thereses Gate. Martin er i villrede. Han går for eggehvit og fire sjatteringer av grå.


16:20 Vi møter Sara og Falk tilfeldig på gaten.


16:21 Sara kan opplyse at Ragnfrid ikke er hjemme, hun har blitt hentet av en høy, lys mann i limousin. Dette liker Martin dårlig.


16:28 I butikken prøver Martin flere ganger å ringe til Ragnfrid for råd og veiledning, men får ikke tak i henne, hvilket fører til at vi kommer hjem med fire frossenpizzaer og en sekspakning.


16:38 Tilbake på Bolteløkka. Ragnfrid har kommet hjem, og har kjøpt inn råvarer til torskemiddag. Hun insisterer på at hun slett ikke ble hentet av en høy, lys mann i limousin, men snarere en lav, mørk venninne på sykkel. Det blir sammenliknet fargeprøver. Øyafestivalen diskuteres. Lily Allen, Madness, Datarock, Doves, Ungdomsskulen, Jenny Wilson, Røyksopp, Farmers Market, Bob Hund, Karin Park.


16:42 Velkommen til Ragnfrids tidsmaskin, endestasjon "Urnorge".

16:49 Martin feilinnstiller ovnen som skal forvarmes til pizzasteking. Ragnfrid kaller ham en "Skjettpeis".

16:51 Ragnfrid opplyser: "Det dere ikke har gjort idag, som er dagligdags for Martin, er å sykle. Martin er en syklingens mann. Rett som det er tar han seg en tur rundt Maridalsvannet og føler på friheten." Føler på friheten? Føler på friheten?!

16:55 Martin lurer på om det kanskje var David Weiss som ropte etter oss på gaten?

17:00 Man diskuterer jubileet for månelandingen.


17:09 Martin hamrer en frossenpizza inn i fryseboksen med full kraft. Ragnfrid er kritisk til at jeg fotograferer frossenpizzaen. Folk kunne jo få den vanvittige ideen at hun og Martin spiser frossenpizza, argumenterer hun.


17:14 Martin glemmer å holde øye med pizzaen, som blir lettere svidd fordi han er opptatt med å gå i dialog med en FrP-politiker om Stieg Larssons forfatterskap på Facebook.


17:21 Falk spiser bordet.

17:22 Da Ragnfrid blir fortalt om vårt møte med jødemannen utbryter hun: "Dette er et sånt Mikkel Grüner-univers," og det blir man jo nesten nødt til å gi henne rett i.

17:25 Martin må gå på Lauritz.com "for å by på et skap vi har lyst på. Det er oppe i to tusen ett."


17:30 Etterpå viser Martin slideshow fra sin Flickr account, av bilder tatt på turen til Jotunheimen. Ja, jeg velger å skrive Flickr account i to ord. Og "slideshow" er i denne sammenhengen et bedre ord enn "lysbildefremvisning." Slutt å mase.


17:41 Et ømt øyeblikk.


17:46 Den fredfylte harmonien varer helt til Martin kommer med ufine kommentarer om Ragnfrids derierre, og etterpå ved et uhell velter et glass vann over sin PC.


17:50 Ragnfrid leser for Falk.


17:51 Martin spiller guitar. Det er ikke så vondt å høre på som det pleier, utrolig nok. Det går opp for meg at han har blitt bedre. Hm.

17:59 Falk får et trassanfall. Martin går i kjelleren for å sjekke klærne.

18:12 Ragnfrid lufter for første gang tanken om at Martin kanskje ville hatt godt av å løpe en tur. Martin svarer ikke. Han er opptatt på maskinen.

18:13 Ragnfrid: "Martin, Martin... Du virker helt tapt for denne verden." Martin: "Hva var det jeg skulle gjøre??"

18:32 Ragnfrid vil diskutere ruten for en eventuell løpetur. Martin virker ikke umiddelbart særlig begeistret. Ragnfrid: "Martin? Martin!" Martin: "Hva? Hva? Hva? JEG LESER!!"


18:47 Jeg oppfanger subtile signaler om at Martin kanskje begynner å bli litt lei hele mitt prosjekt.


18:52 Krangel oppstår da Ragnfrid insisterer på at Martin skifte til treningstøy. Han reiser seg opp med et sukk, går inn på soverommet, lukker døren, er der inne kanskje 2 sekunder før han kommer triumferende ut igjen iført treningstøy, som Supermann fra en telefonkiosk: "Sånn. Er du fornøyd nå?"


18:53 Deretter setter han seg rett ned igjen og begynner å spille guitar. Klassisk Martin.


19:12 Vi er klar. Vi løper.


Tidsangivelse mangler: Martin og Ragnfrid er i utmerket form. Vi løper vel en 5-6 km nordover før vi kommer opp på toppen av en bakke med utsikt over byen. Vi tar push-ups, sit-ups. Ragnfrid forteller at Stoltenboobies bor et sted i nærheten, og røper at hennes drøm er å eie en villa her i området.


Tidsangivelse mangler: På vei tilbake får Martin en flue i øyet. Martin og jeg løper i forveien, gjemmer oss, sniker oss inn på Ragnfrid etter hun har passert oss, og skremmer henne. Vi ser en kvinne som jeg blir fortalt er redaktøren for Prosa.


20:28 Retur Bolteløkka.


20:29 I'm the kind of nigga that's built to last.

20:42 Martin er på nett nesten før vi er gjennom døren. Det blir klart at de har tapt nettauksjonen om skapet. Well boo hoo hoo.

20:49 Martin planlegger å gå i dusjen.


20:54 Martin går i dusjen. Det kommer ikke på tale å ta bilder av ham.

21:15 Martin kommer ut av dusjen.


21:17 Sara og Ragnfrid konspirerer på kjøkkenet.

21:20 Jeg går i dusjen.

21:22 Jeg kommer ut av dusjen.


21:33 Krangel oppstår pga. Martins borddekning, jfr. foto.

21:37 Vi spiser en herlig torskemiddag som Sara har tilberedt av Ragnfrids råvarer. Vi diskuterer religion i barnehagen, pornografi, Cupido, den erotiske novelle som sjanger.


22:23 Martin rydder av bordet.


22:29 Martin vasker opp.


22:42 Ragnfrid tilbereder dessert av jordbær, vaniljekesam og rød pepper.


Martin tok dette bildet, da jeg var ved å overføre fra kameraet da desserten kom på bordet.


23:52 Etter desserten har noen av oss lyst å spille Davoserjazz, men det oppstår et konsensus om at vi snart må gå og legge oss. Martin spiller "Blackbird" på guitaren.


00:00 Hvem er denne karen? Hva er det som motiverer ham? Varfor gör han på detta viset?


00:01 Og ikke minst: Hva har vi lært? Har vi kommet nærmere en forståelse av hvem denne Martin Grüner Larsen er i løpet av dagen? Svaret må bli et rungende "Nei!"

Det kan se stygt ut som om jeg har sløst bort en hel dag av mitt dyrebare liv til ingen nytte. Martin må forbli et uløst mysterium.

Men noe har blitt tydeligere, selvom vi jo visste det fra før: Martin er et unikum; en mann alle liker, en mann uten fiender. Martin er noe så sjelden som en hedersmann.

Hurra for Martin! La oss oppkalle en gate etter ham. La oss innføre en offentlig flaggdag i hans navn, for finere menneske har jeg faen meg aldri møtt. Og det er ikke bare noe jeg sier fordi jeg er hans bror.