Monday, June 22, 2009

Tre husarer

Jeg læste i avisen her forleden at endnu tre danske soldater er faldet i Afghanistan, som ofre for endnu en vejsidebombe. Med disse tre er de danske tabstal kommet op på 25, et selvmord og et hjerteanfald inklusive. Jeg ville egentlig ikke sige noget om det, da det på mere end én måde er et minefelt at begive sig ud på, indtil jeg læste et udmærket digt af Klaus Rifbjerg, som jeg så alligevel følte fortjente et slags svar.

Lad det først være sagt at jeg er mod krigen i Afghanistan, hvis man da overhovedet kan kalde det en krig. Jeg er mod dansk og norsk deltagelse i de amerikanskledede operasjoner fordi jeg ikke ønsker at våre væbnede styrker skal være et instrument for en tvivlsom amerikansk udenrigspolitik, fordi jeg af pricipielle grunde er mod medlemskab i NATO, osv, osv. Jeg er en god socialist.

Men jeg er ikke pacifist, og jeg aftjente min værnepligt som sergent i hæren. De tre danske soldaters dødsfald rørte mig derfor, som altid, og så meget desto mere fordi det igen var soldater fra mit eget gamle regiment, Gardehusarregimentet, der faldt.

Når jeg nævner for mine venner, eller mine partikamerater, at vi igen har mistet nogle af våre soldater – for de er våre! – så får jeg ofte et svar jeg ikke er tilfreds med: Ja det er jo forfærdeligt, men vi skulle aldrig have været der i udgangspunktet.

Nej, det kan s'gu da godt være, men det er det forkerte svar!

Det er som om hvert tab mister sin betydning, opløses, og bliver til et argument i den diskussion der gik forud for krigen. Ja, det var en diskussion vi tabte fordi man løj for os. Nej, vi skulle aldrig have invaderet Afghanistan, i hvert fald ikke under de forudsætninger, ikke inden for rammerne af en koalition af bedragere og løgnere.

Men nu er vi der. Vi står der, og det er faktisk os der står der. Jeg ved at for mange på venstresiden er Forsvaret ligsom ikke rigtig os, det er de andre, noget fremmed og reaktionært, en slags krigsliderlig, kryptofascistisk sekt. Man ser et kornet billede af en dum, blond knægt i uniform og tænker: ”Han stemmer sikkert på Dansk Folkeparti.”

Sådan er det ikke for mig. Det er ikke det jeg ser. Jeg var socialist da jeg gik ind i hæren, jeg var socialist da jeg kom ud på den anden side som befalingsmand, og jeg har ingen vanskeligheder ved at forlige de to. Jeg ved af erfaring at man sagtens kan stå vagt for dronningen mens man står vagt for republikken i sit hjerte.

Jeg mødte gode og dårlige mennesker i løbet af min tid i hæren, officerer og befalingsmænd såvel som menige, og både moralsk og politisk var de så forskellige som ellers i det samfund de var udgået fra. Dette var i efterdønningerne af krigene på Balkan, et andet tragisk, amerikansk krigseventyr som Danmark havde ladet sig trække ind i.

Nogle af mine bedste soldaterkamerater havde helt afvigende synspunkter fra mine egne. Mange var højreorienterede. Mange var socialdemokrater. Mange var apolitiske. Nogle var socialister, som jeg selv. Meget få var regelrette fascister, selvom de da absolut fandtes.

Der blev diskuteret politik på alle niveauer, som overalt i samfundet ellers. Jeg kan huske engang på en øvelse uventet at komme over to gamle seniorsergenter som havde gået afsides for at skændes højlydt om detaljerne i Maastricht-traktaten.

Hvor vil jeg hen? Jeg vil ikke begive mig ind på en runde med kvalmende, nationalpornografisk onani, sådan som man kan læse det i pressen, hvor en soldats død beskrives med samme sadistiske nydelse som en gruppevoldtægt. Men jeg vil sige dette: Forsvaret er ikke lavet af symboler, abstraktioner, robotter. Det er lavet af mennesker, af drenge.

Våbenmagten er et redskab i hænderne på de folkevalgte, og underlagt folkets vilje, og det er godt sådan, selvom folket kan tage fejl. Jeg forbander ikke kniven, men hånden der fører den.

Soldater har meninger, de har stemmeret, de tror og de tvivler – men som borgere, aldrig som soldater, og det er godt sådan. Som soldater gør de hvad de bliver beordret til. De kan være uenige, men de klapper hælene sammen og siger ”Javel!” og det er godt sådan.

De går derhen hvor man peger, og de angriber det de får besked om at angribe, og de forsvarer det de får besked om at forsvare, og det er godt sådan.

Det gør de til deres Soldatenglück løber ud, og så dør de der hvor vi har fortalt dem at de skal dø. De har ikke bedt om, og har ikke brug for, at vi giver dem syndernes forladelse.

Skål for tre husarer som faldt, og skål for deres kamerater.

Jeg vil gerne citere en passage fra Johannes Helms' erindringer fra den første slesvigske krig, Soldaterliv i Krig og Fred for en Menneskealder siden (1889). Han beskriver en episode fra kampene ved Gudsø, den 7. maj 1849:

”Iøvrigt var der Noget, der i det Øjeblik fængslede min Opmærksomhed langt mere end Majoren og hans Tale. Da la Cour forlod Landevejen for at ride hen til os, lod han tre Husarer, der fulgte ham som Ordonnantser, holde ude paa Landevejen, saa at sige midt imellem de to heftig engagerede Halvbatterier, hvor de fjendtlige Granater haglede ned over dem, skjønt de ved at ride tyve Skridt til Siden kunde være komne under forholdsvis Dækning.

Jeg kunne ikke få mine Øjne fra de tre Ryttere. Ubevægelige sade de på Hestene med Front mod den fjendtlige Ild. Engang imellem gjorde en af Hestene et Sidespring eller et Tilløb til at rejse sig paa Bagbenene, når en Granat kom hvislende forbi, men Rytteren tvang den med hurtige Bevægelser tilbage, og atter sade de som Støtter av Malm.

Det var som om denne Scene, der omgav dem, ikke kom dem ved, der var kun én Ting, der kom dem ved, at holde på den Plads, der var dem anvist, at gøre deres Pligt.

Jeg har ofte tænkt på de tre Husarer paa Landevejen ved Gudsø, og der har været den Tid, da jeg har maattet minde mig selv om de tre unge Mænd, der, skjønt det ikke saa ud til at være til nogen Nytte, dog sade rolig paa Hesten midt i den voldsomme Ild, fordi de gjorde deres Pligt. Jeg blev lettere om Hjertet, da jeg saae dem alle tre uskadte ride derfra.”


Sunday, June 21, 2009

If you meet the Buddha on the road -

You know what to do.










SHÄDY ÄCRES danner Vokternes Råd

Dette rotet kan ikke fortsette. Noen må ta styringen. Derfor har vi bestemt oss for å danne Vokternes Råd.

Alt er veldig demokratisk: Noen av dere har allerede blitt utnevnt, så dere trenger ikke å sende søknad. Dere andre kan skrive en liten levnedsbeskrivelse i kommentarfeltet. Si gjerne noe om hvorfor dere synes et politisk stasis er "revolusjonært". Det hjelper også om dere har festet hele natten med en Ayatollah.


Målsettingen er å ha dette Vokternes Råd-greiene oppe og kjøre innen onsdag/torsdag neste uke, så få fingeren ut. Takk.

Saturday, June 20, 2009

En samfunnsdebattants bekjennelser

Har jeg din oppmerksomhet? Ble du nysgjerrig av den listige overskriften min? Lurer du på hvem nazihoren er, og hvem som skal ta henne? Da må du lure lenge, for her står det ingenting om nazihorer.

Det var bare noe jeg fant på. Ha ha! Tenk at du falt for det gamle trikset. Du er visst ikke bortskjemt med seriøs journalistikk, hva?

Egentlig ville jeg snakke om noe helt annet: Det ryktes at jeg er sitert i Dagbladet. Opplysningene er vanskelige å etterprøve, da jeg for tiden boikotter denne brochuren, men hvis det medfører riktighet er det første gang de nevner meg siden våren 1992 ("187 biler utsatt for hærverk i Bergen").

Jeg antar at dere plebeiere som aldri har blitt sitert i Dagbladet bare sånn halvveis forstår rekkevidden av denne skjellsettende hendelsen, og den eleverte status den medfører. Yes – nye visittkort med teksten: Mikkel Grüner - sentral samfunnsdebattant er allerede bestilt.

Når jeg fra nå av uttaler meg offentlig vil det være med samme tyngde som en Hanne Nabintu Herland, en Nina Karin Monsen, en Vampus eller en Snåsamann. Jeg vil forlange respekt for mine synspunkter, uansett hvor outrerte de måtte virke på allmuen. Man er da tross alt samfunnsdebattant.

Siden vi nå snakker om samfunnsdebatt: Jeg tok meg en liten samfunnsdebatt her om dagen. Vi var en del sentrale samfunnsdebattanter som drev og debatterte litt om samfunnet. Som vanlig brukte vi sosiale media - i dette tilfellet var det Twitter, men det kunne like gjerne vært på en blogg, eller på Facebook eller Myspace eller LiveJournal – uansett så falt snakken på Dagbladet.

Vi luftet synspunktene våre i en frisk og åpen debatt, uten å la oss kue av smålige konvensjoner, og etterpå så twittret jeg litt om hva vi var kommet frem til. Som alle samfunnsdebattanter vet er det viktig å bruke #hashtags i samfunnsdebatten, og derfor tagget jeg tweetsene mine med #Dagbladet. Lite ante jeg at de frekke Dagbladet-journalistene sto på lur for å stjele mine tweets! De ville vist ha litt samfunnsdebatt på sine sider, og det er jo greit, men kan de ikke spørre først?



Ikke nok med at de stjal tweetsene mine, søren meg om de ikke klaget på innholdet og stilte spørsmålstegn ved kildene mine! Tweetsene mine utløste nemlig sporenstreks en utveksling av DM (det betyr Director's Massage, for dere plebeiere som ikke er hip to the beat on the corner of the street) med en journalist.

Jeg har skjult identiteten til Dagbladet-journalisten, ikke fordi han sa noe han burde skamme seg over, men fordi DM er en ytterst privat og intim kommunikasjon, nærmest som et stjålent kyss i en mørk låve med din fjortenårige kusine:



Jeg har ennå ikke hørt noe fra dem, men venter svar en av dagene. Det blir veldig spennende å høre hvilke #hashtags Dagbladet har kjøpt rettighetene til. Jeg holder en knapp på #nazihore, #pedohore, #forhud, #islamkritikk og #krigsbombe.

Vi ses i samfunnsdebatten!

Kontemplasjoner


"Fuglen bæsjet på dissen."


"Det er elven. Den er veldig våt."


"Falk sitter. Eg sitter."


"Fluen er død."

More shitty drawings











Wednesday, June 17, 2009

Wake up, social media freedom fighters

What's going on in Iran? Does the corporate media/social media narrative fit the political realities?

Incumbent President Ahmedinedjad may have actually won the election, or his camp may be engaged in some degree of election fraud, there's that letter circulating. Hard to tell. We all know Ahmedinedjad is a complete asshole.

But more interestingly, what about Mousavi, the defeated candidate whose followers are violently contesting the election result? He is being described as a “reformist”, which makes sense within the framework of the Iranian political system, but by any meaningful standard he is your average murdering fascist.

In the years following the revolution, and later as prime minister during the war against Iraq, he was directly responsible for political executions by the thousands. He shut down the universities for four years to quell disturbances. He co-founded and helped build the Hezbollah.

Remember when Salman Rushdie had to go into hiding? Yeah, that was because Mousavi wanted Hezbollah to kill him. There is also some evidence that he may have been instrumental in starting the Iranian nuclear program.

His followers are the urban upper classes. He ran on a program of breaking the state TV monopoly. Hey, rich Iranians want entertainment as much as anyone else.

By any reasonable calculation, he'll be every bit as much a tyrant as any other Iranian President under the current theocracy. But contrary to Ahmedinedjad he has signalled that he'll be a tyrant the US can make deals with. The good kind of tyrant, the kind they like. Like the Shah. Like Franco. Like Pinochet. Like Saddam Hussein before he turned sour.

Of course the US isn't ready to trust a guy like that completely, but they recognize a golden opportunity to stir up shit for an unfriendly regime. So what do they do to help him? They run a classic PsyOps operation to put pressure on the regime. They run with the democracy angle - because who doesn't love democracy?

They know nobody trusts the corporate media, so this time they try something new to see if people will swallow it. This Twitter thing suddenly looks very promising. They put a little pressure on the Twitter people to postpone the scheduled maintenance. They improvise along the way, and it seems to be working.

Why? Because we all like to feel significant. We like to feel part of something larger than ourselves. We want to think of ourselves as freedom fighters doing battle for the oppressed masses. We like to think we were there, that we were first out, that our opinions and actions mattered.

What we don't like, is to think of ourselves as the naive, easily manipulated consumer citizens of a dominant military-industrial economy. We don't like to feel influenced by our media. We don't like to feel used by our leaders.

Social media freedom fighters, give me a break. It's the same old game with the same old players. What's changed? Where's the analysis? In three years you'll be protesting against the exact same people you're supporting now.

More to come, gotta run.

--------------------------

ADDENDUM: Coin drops for Danish newspaper Politiken.

Tuesday, June 16, 2009

Gøy med sitatfusk

"Den svarthårete jødegutten lurer i timesvis med satanisk glede malet i sitt ansikt på den intetanende unge jenten, som han skjender med sitt blod og derved røver fra hennes folk.

Det har vært, og det er jøder, som bringer negre til Rhinen, alltid med den samme baktanken og det åpenlyse formålet ved den avl av bastarder, som nødvendigvis inntreffer, å ødelægge den forhatte hvite rase, styrte den ned fra dens kulturelle og politiske høyde og selv oppkaste seg til herre over den.

Mitt første møte med Jødedommen i Wien 1913 tok min uskyld. Jeg møtte en kultur gjennomsyret av seksualitet. Seksualitet i svært negativ forstand. Det opplevdes som om alt, fra de minste til de største spørsmål eller dagligdagse handlinger handlet om sex. I forhold til jenter og kvinner.

Det samme sexfikserte tankegodset har seget inn i Tyskland gjennom innvandringen. Bruken av Niddah, som er en sentral del av seksualsynet i Jødedommen, har eksempelvis nærmest eksplodert de siste ti årene. Med utgangspunkt i den siste tidens heftige Niddah-debatt; la oss gå bak Niddahen og analysere hvorfor Jødedommen er så besatt av å erobre kvinner seksuelt.

Fantes det noen som helst form for smuss eller skamløshet frem for alt innenfor det kulturelle livet, som ikke minst én jøde var implisert i? Når man bare skar forsiktig i en sånn byll fant man - som makk i et råtnende legeme - en liten jøde, ofte blendet av det plutselige lyset."

Hegolf Storhitler, "Mein Kampf"

Originalen finner du her.

Monday, June 15, 2009

1 ukes boikott av Dagbladet og dagbladet.no

Vi oppfordrer til 1 ukes boikott av Dagbladet og dagbladet.no fordi vi føler oss krenket av dette åpenlyst rasistiske oppslaget:



"Sentrale debattanter" betyr i denne sammenhengen "rasister."

Vi er lei av å se høyreavvikere bli paradert inn foran mikrofonen i ytringsfrihetens navn.

Vi ønsker en fri og åpen debatt, men dette er betinget av at pressen ikke utnevner en hvilken som helst forstyrret pauseklovn til å være en "sentral debattant."

Vær så snill - spar oss.

Takk.

Sunday, June 14, 2009

Digger digger digger dig

I need a powerful metaphor. I seek a powerful
Metaphor. We go in search of a powerful metaphor.
At the centre of this poem is a powerful metaphor.
This poem is engined by a POWERFUL metaphor.

It’s not on the surface, between the tall stalks
That tricked the lawnmower. No. It hides because
We must dig for it. Or I must dig and you must watch.
Because it has to be like digging, yes, yes, shut up.

Or let’s say it’s like mining on a gaseous planet.
The stripy one with the storm on the surface. Jupiter.
Try drilling for diamonds on that one, because you can’t.
Why, the drill would fall right out of your hands and disappear.

Like the time you saw that movie again, and it was
No masterpiece, not the second time you saw it.
& that’s why you keep your iPod on shuffle.
& that’s why you press the skip button through your jeans.

But fuck me if there wasn’t a time when the colours were
Like BANG and every other song made you fall in and out of love
like a drunk man staggering down the street. But now, sadly,
You’re old, plus you’re getting a little fat (It’s true).

They say humans made poetry before they made prose.
So what? Once in awhile you’ll stumble over some old track
And put it on repeat until it loses its flavour. Are you going to
Help me with the digging or are you going to just stand there?

Saturday, June 13, 2009

Ikke i kveld, elskling


Jeg har hodepine og du skremmer meg.

Utenriksminister ved et tilfelle


Les den utrolige historien om en mann som snublet over moren sin da han skulle si hei til naboen og vips var han utenriksminister.

"Man skulle ikke tro det var mulig," uttaler mannen, "det snakkes så mye om elitesirkulasjon, nepotisme og samrøre, og så virrer jeg bare inn fra gaten og blir utenriksminister helt uten å ville det selv."

Mannen insisterer på at han ikke tipper lotto, og sier han aldri har vunnet noe før.

Sunday, June 07, 2009

I put a swing in the horse chestnut tree





Saturday, June 06, 2009

#Twitterevangeliet

Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra Google Earth at all verden skulle fotograferes.

Dette var i Obamas første presidentperiode. Og alle ble stående hvor de var for å la seg fotografere.

Men også Kenneth fra Loddefjord ble stående hvor han var for å la seg fotografere, sammen med Celina, som var fruktsommelig.

Men det skjedde mens de bare sto der, da kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn den førstefødte, og svøpte ham og la ham i baggasjerommet, fordi Helse Bergen hadde nedlagt to fødeavdelinger.

Og det var noen deltidsansatte der på bensinstasjonen, som var ute på parkeringsplassen for å ta seg en røyk.

Og se, et romvesen stod for dem, og lyste opp hele parkeringsplassen, og de ble meget forferdet. Og romvesenet sa til dem: Forferdes ikke!

For se, jeg forkynner eder noe kult, som skal vederfares både nordmenn og innvandrere!

Eder er i dag en klarsynt healer født, som er Remi fra Loddefjord.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn svøpt, liggende i et baggasjerom.

Og straks var det hos romvesenet masse kloner og roboter og jedi-riddere, som lovet den lyse side av kraften og sa:

Ære være den lyse side av kraften, og fred på jorden, i jordboerne dens velbehag.

Og det skjedde da romskipet fløy bort fra dem opp til himmelen, da sa de deltidsansatte til hverandre:

Vi må heller gå ut på parkeringsplassen og sjekke om det stemmer.

Og de skyndte seg og kom og fant både Celina og Kenneth, og barnet som lå i baggasjerommet.

Og da de hadde sett det, twittret de om dette barnet, og de blogget det, og de oppdaterte statusen sin på Facebook.

Og alle på vennelisten deres undret seg over det som ble sagt dem, men Celina downloadet alle ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.

Og de deltidsansatte vendte tilbake til bensinstasjonen, og priste kraften for alt de hadde hørt og sett, sånn som det var blitt sagt dem.

Thursday, June 04, 2009

Sosiale medier i valgkampen

Min bror Martin stilte meg et spørsmål i kommentarfeltet. Jeg er i flinkis-hjørnet, så jeg skal prøve å svare alvorlig, men det blir litt hurtig for jeg er på jobb. Tror jeg ”sosiale medier” kommer til å spille en rolle i valgkampen? Det korte svaret er nei. Det noe lengre svaret er dette:

Jeg tror fortsatt de politiske partiene lever og dør på fjernsyn. I det korte perspektiv (dette stortingsvalget) tror jeg ”sosiale medier”-fenomenet er noe de etablerte nettmediene vektlegger fordi de leser det som en mulig utvidelse av sitt eget domene i konkurranse med fjernsynsmediet.

De fire tradisjonelle kanalene for politisk innflytelse er parlamentarisk virksomhet, organisasjonsvirksomhet, medievirksomhet og direkte aksjon. Jeg har foreløpig ingen problemer med å lese sosiale medier inn som en nok så kraftløs underkategori av medievirksomhet.

Det vi ser nå er at partiene, organisasjonene og mediene danser rundt og prøver å finne en vei inn, med hver sine forskjellige motiver: Partiene vil ha stemmer, organisasjonene vil ha medlemmer og mediebedriftene vil tjene penger.

Det blir lett veldig pinlig når de politiske partiene skal vise seg frem på internett som urbane og hippe, og da kanskje spesielt Kristelig Folkeparti. Det KrF24-prosjektet deres er jo så håpløst at man skulle tro det var løgn. Bestemor danser tekno på youTube og stemmer KrF! Still spørsmål til Norges neste statsminister – Dagfinn Høybråten! Hahahaha. De må ha tatt ecstasy.

Når det gjelder aksjonismeperspektivet, så tror jeg sånne ad hoc facebook-grupper mot cherry coke eller whatever kan være med til å utvanne folks tro på faktiske lokaldemokratiske initiativer. Dem har jeg liten tro på. Men jeg tror alle fora som knytter mennesker sammen kan og bør utnyttes politisk.

Disse fora har i den nåværende formen dessverre karakter av allmøter uten beslutningsmakt, og enhver som har opplevd et allmøtedemokrati i praksis vet hvor grunnleggende udemokratisk det er. Det er de sterke stemmers rett som gjelder. En av fordelene ved det indirekte demokratiet er at man gir kraft til de svake stemmene ved å utpeke talsmenn.

Jeg har likevel, på et prinsipielt nivå, størst tro på det direkte demokrati. Jeg tror og håper absolutt at ”sosiale medier” kan være en forsmak på fremtidige former for elektronisk direkte-demokrati.

Men ved dette valget? It’s the economy, stupid.

Noter i fleng, skal evt. vende tilbake og systematisere senere. Eller evt. ikke. Det vet man aldri.

Wednesday, June 03, 2009

Opposisjonen sterkt ut:



SHÄDY ÄCRES: På en pressekonferanse kl. 18:00 vil det med all sannsynlighet komme frem at opposisjonen fremmer mistillitsforslag mot opposisjonen, avslører sentrale kilder i opposisjonen til perifere kilder i SHÄDY ÄCRES.

Opposisjonen er en facebook-gruppe bestående av partiene FrP, Høyre, KrF og Venstre. Facebook-gruppen har allerede over 5000 medlemmer.

Les også: Penis amok i anus.

Det har lenge vært klart av ingen av partiene i Facebook-gruppen har tillit til hverandre. De har derfor slettet hverandre fra vennelisten.

"Sosiale medier kommer til å dominere medienes dekning av medienes dekning av valgkampen," uttaler en twitter-talsmann for opposisjonen i et telegram sendt med telex gjennom et pneumatisk rør som munner ut dypt inne i Erna, "og det må vi selvfølgelig ta konsekvensen av."

Talsmannen presiserer at mistillitsforslaget mot opposisjonen ikke har noe med valgkampen å gjøre, og at tidspunktet er tilfeldig valgt. "Dette er ikke tiden for politisk spill eller taktikkeri," uttaler talsmannen; "Det er denne saken alt for viktig til."

Les også: Kongehuset amok i GHB-rus.

Twitter-talsmannen melder videre at opposisjonen for fremtiden vil gå over til å benytte asosiale medier. "Vi skal bare ut av dette røret først," sier han.

"Historisk har vi på høyresiden stått for de asosiale verdiene, og det ser vi ingen grunn til å endre på nå. Det ville rett og slett være uredelig. Vi kommer dog nok til å late som vi er litt mindre asosiale enn vi er, for ikke å skremme bort velgerne."

På twitter har folk gått amok #amok #på #twitter etter nyheten. Det meldes om veldig, veldig mye twittring. Usannsynlig mye twittring. Du aner ikke hvor mye det twittres og blogges og facebookes akkurat nå.

SHÄDY ÄCRES vender tilbake med mer så snart vi kan finne en brevdue.

Herlig quiz-aktig rebus!



Spennende konkurranse for hele familien! Nettopp DU oppfordres til å delta! Hva sier piktogrammet? Skriv ditt svar i kommentarfeltet og vinn fine premier!*

*Dvs. egentlig ikke.

Monday, June 01, 2009

Lort


(spread the ♥)