Thursday, June 04, 2009

Sosiale medier i valgkampen

Min bror Martin stilte meg et spørsmål i kommentarfeltet. Jeg er i flinkis-hjørnet, så jeg skal prøve å svare alvorlig, men det blir litt hurtig for jeg er på jobb. Tror jeg ”sosiale medier” kommer til å spille en rolle i valgkampen? Det korte svaret er nei. Det noe lengre svaret er dette:

Jeg tror fortsatt de politiske partiene lever og dør på fjernsyn. I det korte perspektiv (dette stortingsvalget) tror jeg ”sosiale medier”-fenomenet er noe de etablerte nettmediene vektlegger fordi de leser det som en mulig utvidelse av sitt eget domene i konkurranse med fjernsynsmediet.

De fire tradisjonelle kanalene for politisk innflytelse er parlamentarisk virksomhet, organisasjonsvirksomhet, medievirksomhet og direkte aksjon. Jeg har foreløpig ingen problemer med å lese sosiale medier inn som en nok så kraftløs underkategori av medievirksomhet.

Det vi ser nå er at partiene, organisasjonene og mediene danser rundt og prøver å finne en vei inn, med hver sine forskjellige motiver: Partiene vil ha stemmer, organisasjonene vil ha medlemmer og mediebedriftene vil tjene penger.

Det blir lett veldig pinlig når de politiske partiene skal vise seg frem på internett som urbane og hippe, og da kanskje spesielt Kristelig Folkeparti. Det KrF24-prosjektet deres er jo så håpløst at man skulle tro det var løgn. Bestemor danser tekno på youTube og stemmer KrF! Still spørsmål til Norges neste statsminister – Dagfinn Høybråten! Hahahaha. De må ha tatt ecstasy.

Når det gjelder aksjonismeperspektivet, så tror jeg sånne ad hoc facebook-grupper mot cherry coke eller whatever kan være med til å utvanne folks tro på faktiske lokaldemokratiske initiativer. Dem har jeg liten tro på. Men jeg tror alle fora som knytter mennesker sammen kan og bør utnyttes politisk.

Disse fora har i den nåværende formen dessverre karakter av allmøter uten beslutningsmakt, og enhver som har opplevd et allmøtedemokrati i praksis vet hvor grunnleggende udemokratisk det er. Det er de sterke stemmers rett som gjelder. En av fordelene ved det indirekte demokratiet er at man gir kraft til de svake stemmene ved å utpeke talsmenn.

Jeg har likevel, på et prinsipielt nivå, størst tro på det direkte demokrati. Jeg tror og håper absolutt at ”sosiale medier” kan være en forsmak på fremtidige former for elektronisk direkte-demokrati.

Men ved dette valget? It’s the economy, stupid.

Noter i fleng, skal evt. vende tilbake og systematisere senere. Eller evt. ikke. Det vet man aldri.

0 Comments:

Post a Comment

<< Home