Monday, June 22, 2009

Tre husarer

Jeg læste i avisen her forleden at endnu tre danske soldater er faldet i Afghanistan, som ofre for endnu en vejsidebombe. Med disse tre er de danske tabstal kommet op på 25, et selvmord og et hjerteanfald inklusive. Jeg ville egentlig ikke sige noget om det, da det på mere end én måde er et minefelt at begive sig ud på, indtil jeg læste et udmærket digt af Klaus Rifbjerg, som jeg så alligevel følte fortjente et slags svar.

Lad det først være sagt at jeg er mod krigen i Afghanistan, hvis man da overhovedet kan kalde det en krig. Jeg er mod dansk og norsk deltagelse i de amerikanskledede operasjoner fordi jeg ikke ønsker at våre væbnede styrker skal være et instrument for en tvivlsom amerikansk udenrigspolitik, fordi jeg af pricipielle grunde er mod medlemskab i NATO, osv, osv. Jeg er en god socialist.

Men jeg er ikke pacifist, og jeg aftjente min værnepligt som sergent i hæren. De tre danske soldaters dødsfald rørte mig derfor, som altid, og så meget desto mere fordi det igen var soldater fra mit eget gamle regiment, Gardehusarregimentet, der faldt.

Når jeg nævner for mine venner, eller mine partikamerater, at vi igen har mistet nogle af våre soldater – for de er våre! – så får jeg ofte et svar jeg ikke er tilfreds med: Ja det er jo forfærdeligt, men vi skulle aldrig have været der i udgangspunktet.

Nej, det kan s'gu da godt være, men det er det forkerte svar!

Det er som om hvert tab mister sin betydning, opløses, og bliver til et argument i den diskussion der gik forud for krigen. Ja, det var en diskussion vi tabte fordi man løj for os. Nej, vi skulle aldrig have invaderet Afghanistan, i hvert fald ikke under de forudsætninger, ikke inden for rammerne af en koalition af bedragere og løgnere.

Men nu er vi der. Vi står der, og det er faktisk os der står der. Jeg ved at for mange på venstresiden er Forsvaret ligsom ikke rigtig os, det er de andre, noget fremmed og reaktionært, en slags krigsliderlig, kryptofascistisk sekt. Man ser et kornet billede af en dum, blond knægt i uniform og tænker: ”Han stemmer sikkert på Dansk Folkeparti.”

Sådan er det ikke for mig. Det er ikke det jeg ser. Jeg var socialist da jeg gik ind i hæren, jeg var socialist da jeg kom ud på den anden side som befalingsmand, og jeg har ingen vanskeligheder ved at forlige de to. Jeg ved af erfaring at man sagtens kan stå vagt for dronningen mens man står vagt for republikken i sit hjerte.

Jeg mødte gode og dårlige mennesker i løbet af min tid i hæren, officerer og befalingsmænd såvel som menige, og både moralsk og politisk var de så forskellige som ellers i det samfund de var udgået fra. Dette var i efterdønningerne af krigene på Balkan, et andet tragisk, amerikansk krigseventyr som Danmark havde ladet sig trække ind i.

Nogle af mine bedste soldaterkamerater havde helt afvigende synspunkter fra mine egne. Mange var højreorienterede. Mange var socialdemokrater. Mange var apolitiske. Nogle var socialister, som jeg selv. Meget få var regelrette fascister, selvom de da absolut fandtes.

Der blev diskuteret politik på alle niveauer, som overalt i samfundet ellers. Jeg kan huske engang på en øvelse uventet at komme over to gamle seniorsergenter som havde gået afsides for at skændes højlydt om detaljerne i Maastricht-traktaten.

Hvor vil jeg hen? Jeg vil ikke begive mig ind på en runde med kvalmende, nationalpornografisk onani, sådan som man kan læse det i pressen, hvor en soldats død beskrives med samme sadistiske nydelse som en gruppevoldtægt. Men jeg vil sige dette: Forsvaret er ikke lavet af symboler, abstraktioner, robotter. Det er lavet af mennesker, af drenge.

Våbenmagten er et redskab i hænderne på de folkevalgte, og underlagt folkets vilje, og det er godt sådan, selvom folket kan tage fejl. Jeg forbander ikke kniven, men hånden der fører den.

Soldater har meninger, de har stemmeret, de tror og de tvivler – men som borgere, aldrig som soldater, og det er godt sådan. Som soldater gør de hvad de bliver beordret til. De kan være uenige, men de klapper hælene sammen og siger ”Javel!” og det er godt sådan.

De går derhen hvor man peger, og de angriber det de får besked om at angribe, og de forsvarer det de får besked om at forsvare, og det er godt sådan.

Det gør de til deres Soldatenglück løber ud, og så dør de der hvor vi har fortalt dem at de skal dø. De har ikke bedt om, og har ikke brug for, at vi giver dem syndernes forladelse.

Skål for tre husarer som faldt, og skål for deres kamerater.

Jeg vil gerne citere en passage fra Johannes Helms' erindringer fra den første slesvigske krig, Soldaterliv i Krig og Fred for en Menneskealder siden (1889). Han beskriver en episode fra kampene ved Gudsø, den 7. maj 1849:

”Iøvrigt var der Noget, der i det Øjeblik fængslede min Opmærksomhed langt mere end Majoren og hans Tale. Da la Cour forlod Landevejen for at ride hen til os, lod han tre Husarer, der fulgte ham som Ordonnantser, holde ude paa Landevejen, saa at sige midt imellem de to heftig engagerede Halvbatterier, hvor de fjendtlige Granater haglede ned over dem, skjønt de ved at ride tyve Skridt til Siden kunde være komne under forholdsvis Dækning.

Jeg kunne ikke få mine Øjne fra de tre Ryttere. Ubevægelige sade de på Hestene med Front mod den fjendtlige Ild. Engang imellem gjorde en af Hestene et Sidespring eller et Tilløb til at rejse sig paa Bagbenene, når en Granat kom hvislende forbi, men Rytteren tvang den med hurtige Bevægelser tilbage, og atter sade de som Støtter av Malm.

Det var som om denne Scene, der omgav dem, ikke kom dem ved, der var kun én Ting, der kom dem ved, at holde på den Plads, der var dem anvist, at gøre deres Pligt.

Jeg har ofte tænkt på de tre Husarer paa Landevejen ved Gudsø, og der har været den Tid, da jeg har maattet minde mig selv om de tre unge Mænd, der, skjønt det ikke saa ud til at være til nogen Nytte, dog sade rolig paa Hesten midt i den voldsomme Ild, fordi de gjorde deres Pligt. Jeg blev lettere om Hjertet, da jeg saae dem alle tre uskadte ride derfra.”


Sunday, June 21, 2009

If you meet the Buddha on the road -

You know what to do.










SHÄDY ÄCRES danner Vokternes Råd

Dette rotet kan ikke fortsette. Noen må ta styringen. Derfor har vi bestemt oss for å danne Vokternes Råd.

Alt er veldig demokratisk: Noen av dere har allerede blitt utnevnt, så dere trenger ikke å sende søknad. Dere andre kan skrive en liten levnedsbeskrivelse i kommentarfeltet. Si gjerne noe om hvorfor dere synes et politisk stasis er "revolusjonært". Det hjelper også om dere har festet hele natten med en Ayatollah.


Målsettingen er å ha dette Vokternes Råd-greiene oppe og kjøre innen onsdag/torsdag neste uke, så få fingeren ut. Takk.

Saturday, June 20, 2009

En samfunnsdebattants bekjennelser

Har jeg din oppmerksomhet? Ble du nysgjerrig av den listige overskriften min? Lurer du på hvem nazihoren er, og hvem som skal ta henne? Da må du lure lenge, for her står det ingenting om nazihorer.

Det var bare noe jeg fant på. Ha ha! Tenk at du falt for det gamle trikset. Du er visst ikke bortskjemt med seriøs journalistikk, hva?

Egentlig ville jeg snakke om noe helt annet: Det ryktes at jeg er sitert i Dagbladet. Opplysningene er vanskelige å etterprøve, da jeg for tiden boikotter denne brochuren, men hvis det medfører riktighet er det første gang de nevner meg siden våren 1992 ("187 biler utsatt for hærverk i Bergen").

Jeg antar at dere plebeiere som aldri har blitt sitert i Dagbladet bare sånn halvveis forstår rekkevidden av denne skjellsettende hendelsen, og den eleverte status den medfører. Yes – nye visittkort med teksten: Mikkel Grüner - sentral samfunnsdebattant er allerede bestilt.

Når jeg fra nå av uttaler meg offentlig vil det være med samme tyngde som en Hanne Nabintu Herland, en Nina Karin Monsen, en Vampus eller en Snåsamann. Jeg vil forlange respekt for mine synspunkter, uansett hvor outrerte de måtte virke på allmuen. Man er da tross alt samfunnsdebattant.

Siden vi nå snakker om samfunnsdebatt: Jeg tok meg en liten samfunnsdebatt her om dagen. Vi var en del sentrale samfunnsdebattanter som drev og debatterte litt om samfunnet. Som vanlig brukte vi sosiale media - i dette tilfellet var det Twitter, men det kunne like gjerne vært på en blogg, eller på Facebook eller Myspace eller LiveJournal – uansett så falt snakken på Dagbladet.

Vi luftet synspunktene våre i en frisk og åpen debatt, uten å la oss kue av smålige konvensjoner, og etterpå så twittret jeg litt om hva vi var kommet frem til. Som alle samfunnsdebattanter vet er det viktig å bruke #hashtags i samfunnsdebatten, og derfor tagget jeg tweetsene mine med #Dagbladet. Lite ante jeg at de frekke Dagbladet-journalistene sto på lur for å stjele mine tweets! De ville vist ha litt samfunnsdebatt på sine sider, og det er jo greit, men kan de ikke spørre først?



Ikke nok med at de stjal tweetsene mine, søren meg om de ikke klaget på innholdet og stilte spørsmålstegn ved kildene mine! Tweetsene mine utløste nemlig sporenstreks en utveksling av DM (det betyr Director's Massage, for dere plebeiere som ikke er hip to the beat on the corner of the street) med en journalist.

Jeg har skjult identiteten til Dagbladet-journalisten, ikke fordi han sa noe han burde skamme seg over, men fordi DM er en ytterst privat og intim kommunikasjon, nærmest som et stjålent kyss i en mørk låve med din fjortenårige kusine:



Jeg har ennå ikke hørt noe fra dem, men venter svar en av dagene. Det blir veldig spennende å høre hvilke #hashtags Dagbladet har kjøpt rettighetene til. Jeg holder en knapp på #nazihore, #pedohore, #forhud, #islamkritikk og #krigsbombe.

Vi ses i samfunnsdebatten!

Kontemplasjoner


"Fuglen bæsjet på dissen."


"Det er elven. Den er veldig våt."


"Falk sitter. Eg sitter."


"Fluen er død."

More shitty drawings











Wednesday, June 17, 2009

Wake up, social media freedom fighters

What's going on in Iran? Does the corporate media/social media narrative fit the political realities?

Incumbent President Ahmedinedjad may have actually won the election, or his camp may be engaged in some degree of election fraud, there's that letter circulating. Hard to tell. We all know Ahmedinedjad is a complete asshole.

But more interestingly, what about Mousavi, the defeated candidate whose followers are violently contesting the election result? He is being described as a “reformist”, which makes sense within the framework of the Iranian political system, but by any meaningful standard he is your average murdering fascist.

In the years following the revolution, and later as prime minister during the war against Iraq, he was directly responsible for political executions by the thousands. He shut down the universities for four years to quell disturbances. He co-founded and helped build the Hezbollah.

Remember when Salman Rushdie had to go into hiding? Yeah, that was because Mousavi wanted Hezbollah to kill him. There is also some evidence that he may have been instrumental in starting the Iranian nuclear program.

His followers are the urban upper classes. He ran on a program of breaking the state TV monopoly. Hey, rich Iranians want entertainment as much as anyone else.

By any reasonable calculation, he'll be every bit as much a tyrant as any other Iranian President under the current theocracy. But contrary to Ahmedinedjad he has signalled that he'll be a tyrant the US can make deals with. The good kind of tyrant, the kind they like. Like the Shah. Like Franco. Like Pinochet. Like Saddam Hussein before he turned sour.

Of course the US isn't ready to trust a guy like that completely, but they recognize a golden opportunity to stir up shit for an unfriendly regime. So what do they do to help him? They run a classic PsyOps operation to put pressure on the regime. They run with the democracy angle - because who doesn't love democracy?

They know nobody trusts the corporate media, so this time they try something new to see if people will swallow it. This Twitter thing suddenly looks very promising. They put a little pressure on the Twitter people to postpone the scheduled maintenance. They improvise along the way, and it seems to be working.

Why? Because we all like to feel significant. We like to feel part of something larger than ourselves. We want to think of ourselves as freedom fighters doing battle for the oppressed masses. We like to think we were there, that we were first out, that our opinions and actions mattered.

What we don't like, is to think of ourselves as the naive, easily manipulated consumer citizens of a dominant military-industrial economy. We don't like to feel influenced by our media. We don't like to feel used by our leaders.

Social media freedom fighters, give me a break. It's the same old game with the same old players. What's changed? Where's the analysis? In three years you'll be protesting against the exact same people you're supporting now.

More to come, gotta run.

--------------------------

ADDENDUM: Coin drops for Danish newspaper Politiken.

Tuesday, June 16, 2009

Gøy med sitatfusk

"Den svarthårete jødegutten lurer i timesvis med satanisk glede malet i sitt ansikt på den intetanende unge jenten, som han skjender med sitt blod og derved røver fra hennes folk.

Det har vært, og det er jøder, som bringer negre til Rhinen, alltid med den samme baktanken og det åpenlyse formålet ved den avl av bastarder, som nødvendigvis inntreffer, å ødelægge den forhatte hvite rase, styrte den ned fra dens kulturelle og politiske høyde og selv oppkaste seg til herre over den.

Mitt første møte med Jødedommen i Wien 1913 tok min uskyld. Jeg møtte en kultur gjennomsyret av seksualitet. Seksualitet i svært negativ forstand. Det opplevdes som om alt, fra de minste til de største spørsmål eller dagligdagse handlinger handlet om sex. I forhold til jenter og kvinner.

Det samme sexfikserte tankegodset har seget inn i Tyskland gjennom innvandringen. Bruken av Niddah, som er en sentral del av seksualsynet i Jødedommen, har eksempelvis nærmest eksplodert de siste ti årene. Med utgangspunkt i den siste tidens heftige Niddah-debatt; la oss gå bak Niddahen og analysere hvorfor Jødedommen er så besatt av å erobre kvinner seksuelt.

Fantes det noen som helst form for smuss eller skamløshet frem for alt innenfor det kulturelle livet, som ikke minst én jøde var implisert i? Når man bare skar forsiktig i en sånn byll fant man - som makk i et råtnende legeme - en liten jøde, ofte blendet av det plutselige lyset."

Hegolf Storhitler, "Mein Kampf"

Originalen finner du her.

Monday, June 15, 2009

1 ukes boikott av Dagbladet og dagbladet.no

Vi oppfordrer til 1 ukes boikott av Dagbladet og dagbladet.no fordi vi føler oss krenket av dette åpenlyst rasistiske oppslaget:



"Sentrale debattanter" betyr i denne sammenhengen "rasister."

Vi er lei av å se høyreavvikere bli paradert inn foran mikrofonen i ytringsfrihetens navn.

Vi ønsker en fri og åpen debatt, men dette er betinget av at pressen ikke utnevner en hvilken som helst forstyrret pauseklovn til å være en "sentral debattant."

Vær så snill - spar oss.

Takk.

Sunday, June 14, 2009

Digger digger digger dig

I need a powerful metaphor. I seek a powerful
Metaphor. We go in search of a powerful metaphor.
At the centre of this poem is a powerful metaphor.
This poem is engined by a POWERFUL metaphor.

It’s not on the surface, between the tall stalks
That tricked the lawnmower. No. It hides because
We must dig for it. Or I must dig and you must watch.
Because it has to be like digging, yes, yes, shut up.

Or let’s say it’s like mining on a gaseous planet.
The stripy one with the storm on the surface. Jupiter.
Try drilling for diamonds on that one, because you can’t.
Why, the drill would fall right out of your hands and disappear.

Like the time you saw that movie again, and it was
No masterpiece, not the second time you saw it.
& that’s why you keep your iPod on shuffle.
& that’s why you press the skip button through your jeans.

But fuck me if there wasn’t a time when the colours were
Like BANG and every other song made you fall in and out of love
like a drunk man staggering down the street. But now, sadly,
You’re old, plus you’re getting a little fat (It’s true).

They say humans made poetry before they made prose.
So what? Once in awhile you’ll stumble over some old track
And put it on repeat until it loses its flavour. Are you going to
Help me with the digging or are you going to just stand there?

Saturday, June 13, 2009

Ikke i kveld, elskling


Jeg har hodepine og du skremmer meg.

Utenriksminister ved et tilfelle


Les den utrolige historien om en mann som snublet over moren sin da han skulle si hei til naboen og vips var han utenriksminister.

"Man skulle ikke tro det var mulig," uttaler mannen, "det snakkes så mye om elitesirkulasjon, nepotisme og samrøre, og så virrer jeg bare inn fra gaten og blir utenriksminister helt uten å ville det selv."

Mannen insisterer på at han ikke tipper lotto, og sier han aldri har vunnet noe før.

Sunday, June 07, 2009

I put a swing in the horse chestnut tree





Saturday, June 06, 2009

#Twitterevangeliet

Og det skjedde i de dager at det utgikk et budskap fra Google Earth at all verden skulle fotograferes.

Dette var i Obamas første presidentperiode. Og alle ble stående hvor de var for å la seg fotografere.

Men også Kenneth fra Loddefjord ble stående hvor han var for å la seg fotografere, sammen med Celina, som var fruktsommelig.

Men det skjedde mens de bare sto der, da kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin sønn den førstefødte, og svøpte ham og la ham i baggasjerommet, fordi Helse Bergen hadde nedlagt to fødeavdelinger.

Og det var noen deltidsansatte der på bensinstasjonen, som var ute på parkeringsplassen for å ta seg en røyk.

Og se, et romvesen stod for dem, og lyste opp hele parkeringsplassen, og de ble meget forferdet. Og romvesenet sa til dem: Forferdes ikke!

For se, jeg forkynner eder noe kult, som skal vederfares både nordmenn og innvandrere!

Eder er i dag en klarsynt healer født, som er Remi fra Loddefjord.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn svøpt, liggende i et baggasjerom.

Og straks var det hos romvesenet masse kloner og roboter og jedi-riddere, som lovet den lyse side av kraften og sa:

Ære være den lyse side av kraften, og fred på jorden, i jordboerne dens velbehag.

Og det skjedde da romskipet fløy bort fra dem opp til himmelen, da sa de deltidsansatte til hverandre:

Vi må heller gå ut på parkeringsplassen og sjekke om det stemmer.

Og de skyndte seg og kom og fant både Celina og Kenneth, og barnet som lå i baggasjerommet.

Og da de hadde sett det, twittret de om dette barnet, og de blogget det, og de oppdaterte statusen sin på Facebook.

Og alle på vennelisten deres undret seg over det som ble sagt dem, men Celina downloadet alle ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.

Og de deltidsansatte vendte tilbake til bensinstasjonen, og priste kraften for alt de hadde hørt og sett, sånn som det var blitt sagt dem.

Thursday, June 04, 2009

Sosiale medier i valgkampen

Min bror Martin stilte meg et spørsmål i kommentarfeltet. Jeg er i flinkis-hjørnet, så jeg skal prøve å svare alvorlig, men det blir litt hurtig for jeg er på jobb. Tror jeg ”sosiale medier” kommer til å spille en rolle i valgkampen? Det korte svaret er nei. Det noe lengre svaret er dette:

Jeg tror fortsatt de politiske partiene lever og dør på fjernsyn. I det korte perspektiv (dette stortingsvalget) tror jeg ”sosiale medier”-fenomenet er noe de etablerte nettmediene vektlegger fordi de leser det som en mulig utvidelse av sitt eget domene i konkurranse med fjernsynsmediet.

De fire tradisjonelle kanalene for politisk innflytelse er parlamentarisk virksomhet, organisasjonsvirksomhet, medievirksomhet og direkte aksjon. Jeg har foreløpig ingen problemer med å lese sosiale medier inn som en nok så kraftløs underkategori av medievirksomhet.

Det vi ser nå er at partiene, organisasjonene og mediene danser rundt og prøver å finne en vei inn, med hver sine forskjellige motiver: Partiene vil ha stemmer, organisasjonene vil ha medlemmer og mediebedriftene vil tjene penger.

Det blir lett veldig pinlig når de politiske partiene skal vise seg frem på internett som urbane og hippe, og da kanskje spesielt Kristelig Folkeparti. Det KrF24-prosjektet deres er jo så håpløst at man skulle tro det var løgn. Bestemor danser tekno på youTube og stemmer KrF! Still spørsmål til Norges neste statsminister – Dagfinn Høybråten! Hahahaha. De må ha tatt ecstasy.

Når det gjelder aksjonismeperspektivet, så tror jeg sånne ad hoc facebook-grupper mot cherry coke eller whatever kan være med til å utvanne folks tro på faktiske lokaldemokratiske initiativer. Dem har jeg liten tro på. Men jeg tror alle fora som knytter mennesker sammen kan og bør utnyttes politisk.

Disse fora har i den nåværende formen dessverre karakter av allmøter uten beslutningsmakt, og enhver som har opplevd et allmøtedemokrati i praksis vet hvor grunnleggende udemokratisk det er. Det er de sterke stemmers rett som gjelder. En av fordelene ved det indirekte demokratiet er at man gir kraft til de svake stemmene ved å utpeke talsmenn.

Jeg har likevel, på et prinsipielt nivå, størst tro på det direkte demokrati. Jeg tror og håper absolutt at ”sosiale medier” kan være en forsmak på fremtidige former for elektronisk direkte-demokrati.

Men ved dette valget? It’s the economy, stupid.

Noter i fleng, skal evt. vende tilbake og systematisere senere. Eller evt. ikke. Det vet man aldri.

Wednesday, June 03, 2009

Opposisjonen sterkt ut:



SHÄDY ÄCRES: På en pressekonferanse kl. 18:00 vil det med all sannsynlighet komme frem at opposisjonen fremmer mistillitsforslag mot opposisjonen, avslører sentrale kilder i opposisjonen til perifere kilder i SHÄDY ÄCRES.

Opposisjonen er en facebook-gruppe bestående av partiene FrP, Høyre, KrF og Venstre. Facebook-gruppen har allerede over 5000 medlemmer.

Les også: Penis amok i anus.

Det har lenge vært klart av ingen av partiene i Facebook-gruppen har tillit til hverandre. De har derfor slettet hverandre fra vennelisten.

"Sosiale medier kommer til å dominere medienes dekning av medienes dekning av valgkampen," uttaler en twitter-talsmann for opposisjonen i et telegram sendt med telex gjennom et pneumatisk rør som munner ut dypt inne i Erna, "og det må vi selvfølgelig ta konsekvensen av."

Talsmannen presiserer at mistillitsforslaget mot opposisjonen ikke har noe med valgkampen å gjøre, og at tidspunktet er tilfeldig valgt. "Dette er ikke tiden for politisk spill eller taktikkeri," uttaler talsmannen; "Det er denne saken alt for viktig til."

Les også: Kongehuset amok i GHB-rus.

Twitter-talsmannen melder videre at opposisjonen for fremtiden vil gå over til å benytte asosiale medier. "Vi skal bare ut av dette røret først," sier han.

"Historisk har vi på høyresiden stått for de asosiale verdiene, og det ser vi ingen grunn til å endre på nå. Det ville rett og slett være uredelig. Vi kommer dog nok til å late som vi er litt mindre asosiale enn vi er, for ikke å skremme bort velgerne."

På twitter har folk gått amok #amok #på #twitter etter nyheten. Det meldes om veldig, veldig mye twittring. Usannsynlig mye twittring. Du aner ikke hvor mye det twittres og blogges og facebookes akkurat nå.

SHÄDY ÄCRES vender tilbake med mer så snart vi kan finne en brevdue.

Herlig quiz-aktig rebus!



Spennende konkurranse for hele familien! Nettopp DU oppfordres til å delta! Hva sier piktogrammet? Skriv ditt svar i kommentarfeltet og vinn fine premier!*

*Dvs. egentlig ikke.

Monday, June 01, 2009

Lort


(spread the ♥)

Saturday, May 30, 2009

Den onde Ivan



Friday, May 29, 2009

Demo kl. 17:00 foran TV2-huset

Fordi vi er mot fri presse og ytringsfrihet! ...eller, nei vent. Nå ble jeg usikker. Kanskje det er fordi TV2 finansierer fascistisk virksomhet? Appeller ved bl.a. den verdensberømte Mikkel Grüner! Ingen kulturelle innslag, jeg lover! Fri bar! Nei, det var det visst ikke. Da må jeg ha misforstått.

-----------

ADDENDUM: Her følger, på oppfordring, et unikt blikk inn i hodet til en populistisk demagog. Mine notater til en appell i forbindelse med David Irvings besøk i Norge, finansiert av TV2:

Kamerater!

Hva er D.I.? Iflg. pressen: Omstridt historiker, forfatter av omstridte historiske verker, omstridt forsker. Lite "omstridt" ved Irving. bred enighet om hva han er. Han er ikke historiker: Ingen historisk utdannelse, samlet vitenskapelig miljø avvist bøker og artikler som løgn. Tapt mange rettssaker og uønsket mange land. Avsonet flere fengselsdommer for sin virksomhet.

Hans livsverk over tid gått fra svermeri for kjente fascistiske figurer, til betydelig arbeid FOR den fascistiske ideologi, og et forsøk på å benekte fascismens forbrytelser ved: tåkelegge historiske fakta. Bl.a. benekte Holocaust, Hitler-Tysklands forsøk på å utrydde det jødiske folk i Europa.

Politisk er D.I. i konstant bevegelse lengre ut mot den ekstreme høyresiden. Om selv tror på egne løgner kan være uklart.

Sannheten: David Irving er fascist. (X for eff.) ---- >Beskriver seg selv som "moderat fascist", (hva det så betyr - enten eller).

Det han bedriver kun beskrives som pol. virksomhet. Lever bl.a. av å skrive fascistisk litteratur, ja, men ikke alt - aktiv på en rekke fronter. Dette er en industri. Konstant foredragsturne rundt i verden. Knytter bånd ml. tyske, franske, spanske, engelske nyfascister. Bygger nettverk og organisasjoner. Har f.eks. tidligere søkt å samle den engelske ekstr. høyreside i ett parti under eget banner. (ekspl. Mosley, Brit. Union of Fasc.??) .

IKKE en marginalisert særing med "omstridte" meninger.

Sannheten er: David Irving er en fascistisk ideolog og politiker.

(X for eff. ------>) Kommet frem at TV2 nå nylig betalt Irvings reise og opphold i Norge for intervju.

Nå føles det litt rart å skulle stå her og måtte forklare TV2 hvorfor vi synes det er problematisk at tv-kanalen finansierer fascistisk virksomhet i Norge. Men det gjør vi altså.

---

Ville TV2 betalt reise og opphold for Joseph Goebbels?

TV2 vil fortelle oss at bare rapporterer nyhetene. At D.I.s fascistiske propag. har nyhetsverdi. At i ytringsfrihetens navn, hellige, rene, jomfruelige ytringsfrihet.

Retorisk grep som etterhvert har måttet venne oss til. Hver gang pr. fasiliterer flertallets hets mot mindretallet, gjør seg til mikrofonstativ for de mest motbyd. kreftene i samfunnet, hver gang legitimerer ekstreme, rasistiske synspunkter ved å mangfoldiggjøre dem, så ----- gjøre seg uangripelige ved å bruke ytringsfriheten som skjold. Feigt og uærlig.

Ikke stå her og angripe ytringsfriheten - DOG kritisere nyhetsmedienes valg av hvilke ytringer de velger å videreformidle, og hvilken måte de gjør det på. Ytringsfriheten er min, og David Irvings, rett til si hva vi tenker i et fritt samfunn. (At Irving som fascist ønsker å frata meg den retten er en annen sak.) (X for eff.)

Ytringsfriheten ikke PLIKT til å kringkaste enhver ekstrem ytring. I HVERT FALL ikke et carte blanche til å finansiere virksomheten til en fascistisk propagandist.

Vi vet at mediene ikke bare formidler nyheter, "fakta", ---> formidler fortellinger. Fort. først og fremst være underholdene. Måten mediene underholder oss er bl.a. ved å skape og oppretholde konflikt. Her er TV2 absolutt ikke alene. Fenomen som har forgiftet off. debatt i årevis.

Skjermbildet av bordet ---> debattantene hver sin side, med den "nøytrale", "objektive" pressen som ordstyrer i midten. Ikke for å bli enige, eller kompromiss, eller finne beste løsningen for involv. parter - nei. Søker uenigheten. Holder liv i konflikten, energien, spenningen som mediefortellingen lever av. Mediefortellingen slutter aldri. Ingen lever lykkelig til dagers ende, for så ---> ikke noen grunn til å tenne for fjernsynet i morgen.

Konflikten må holdes i live. Ellers forvinner seerne, og hvis seerne forsvinner, forsv. annonsørene.

Problemet: at fremstillingen av samf. debatten som akse 2 poler ikke bare en forenkling: I noen tilfeller direkte farlig. Farlig når med. gir stemme til ekstr. krefter og synspkt. på måte som trekker dem inn og gjør dem likeverdige, gjør dem legitime.

------

Men hva er det som er så farlig med det da, vil noen spørre. Tanker bare tanker.

Tanker omsettes ---> handlinger. Tanker ----> stemmer ved neste stortingsvalg, hvor vi for første gang ser en reell risiko for at FrP kan komme i regjering, med sin muslimhets, sine lukkete asylmottak og sine eutanasilover. Foreløbig ----> bare tanker. Tankene ut av hodet gjennom munnen, og fra munnen over i mikrofonen (pek for eff.), inn gjennom ørene ---> inn i hodet på andre idioter.

Vi har sett hvordan klimaet i den den off. debatt gradvis, i løpet siste 10-15 årene mer og mer giftig. Sett hvordan TV2 har bidratt til dette. Husker Oddvar Stenstrøm ledende spsml: "Synes DU det greit at invandrerne kommer her og voldtar datteren din, eller vil du heller ha FrP i regjering? Ring inn og stem. "

Gammelt nytt at kommersielle tv-kanalen TV2 representerer høyrekreftene i dette landet. Det har vi vennet oss til, og det er på en måte greit. (?)

Men finansiere D.I. har TV2 ny rolle som iscenesetter, event-byrå for nyfascismen -----> IKKE greit.

Vet ikke helt hvordan forklare det i et språk som TV2 forstår. Men når TV2 klemmer David Irving inn som en slags fascistisk wienerpølse (?) i en sandwich mellom Mot i Brøstet og Hotel Cæsar, så blir det ikke bare usmakelig, det blir direkte helsefarlig.

Ikke være så mye å kreve av TV2 at for fremtiden avstår fra å finansiere fascistisk virksomhet. (X)

Takk.

-----

(Hvis tid: Norgespatriotene, Vigrid stiller lister til valget ved høsten, TV2 finansierer indirekte deres valgkamp - Irving har meldt ankomst til sommer)

(Hvis tid: Problematikk hotellene Lillehammer: Irving tjente 150.000 kr. på TV2 sin dekn.)

Tuesday, May 26, 2009

Det burde ikke være nødvendig å si det, men

Monday, May 25, 2009

Meanwhile, in the great wiretap in the sky

Sunday, May 24, 2009

Tragikomisk (men glamorøs) politisk quiz

Er du en av de mange som ikke helt vet hva de skal mene om kommunesammenslåinger og oljeboring i Lofoten? Lurer du fælt på hva du skal stemme til høsten?

Fortvil ikke.

SHÄDY ÄCRES presenterer idag en spennende og glamorøs quiz som vil hjelpe deg med å treffe det riktige valget.

"fortell meg ditt postnummer, og jeg skal fortelle deg hvor du bor," sies det, og det er vel altid en kjerne av sannhet i slike gamle ordspråk.

Det eneste du trenger å gjøre er å se på den nedenstående plansjen, og det vil øyeblikkelig bli klart hvem nettopp du bør identifisere deg med i det politiske spektrum.

Er du klar til å finne din sanne identitet? Klikk HER!

Friday, May 22, 2009

Overraskende flertall for fiktivt parti

En ny meningsmåling utført av SHÄDY ÄCRES i samarbeid med Laboratoire Garnier og Clinomyn med Polynam viser et overraskende flertal for et politisk parti som ikke eksisterer. Hvis det var stortingsvalg idag ville et flertall av befolkningen ifølge undersøkelsen stemt på Det Fiktive Partiet mot Meningsmålinger og Spørreundersøkelser, som ble stiftet inne i mitt hode akkurat nå. Så mange som 93% av de spurgte uttalte at de var lei av tendensiøse bestillingsverker i form av politiske målinger som søker å påvirke velgerne i den ene eller den andre retningen, og mange sa i tillegg at de var lei av livet generelt. Feilmargin for målingen er 0.004%.

Tuesday, May 19, 2009

The wunderbar adventures of POLDI

It's not always easy being Kameradschaftsführer der Hitlerjugend Marine.

Pssssst!

Kjære PST.

Jeg ser dere har vært inne og sett litt på SHÄDY ÄCRES, og det synes jeg er stas.



Jeg håper virkelig ikke jeg såret dere ved å kalle dere en flokk halvsvenske grøftepulere. Det var bare en spøk. Jeg er ikke engang sikker på hva det betyr - kanskje det ikke er en fornærmelse engang? Det er vel ingenting galt med å være halvt svensk, og i et pluralistisk samfunn må vi bare godta at folk puler i grøftene.

Dessuten har jeg enorm respekt for det viktige arbeidet dere gjør med å overvåke potensielt farlige miljøer og vurdere trusselbilder og så videre. Jeg skulle gjerne likt å høre deres trusselvurdering av Fremskrittspartiets velgere. Er de til fare for samfunnet, tror dere? Ha ha, jeg bare tuller. I et pluralistisk samfunn må vi godta at noen er asosiale rasister.



Dere stemmer vel Arbeiderpartiet de fleste av dere som alle andre, tenker jeg. Er det naivt å tro? Kanskje det er det. Kanskje de fleste av dere stemmer borgerlig, det har det jo vært tradisjon for i politiet. Vi vet at Norsk Politiforbund i desember 1940 oppfordret til medlemskap i Nasjonal samling, og ved krigens slutt i 1945 hadde så mye som 40% av polititjenestemennene og 60% av politiembetsmennene vært medlem i NS.

Hva dere politifolk stemmer idag får være deres privatsak. Såpass rause må vi være i et pluralistisk samfunn. Selv er jeg sosialist, som alle andre siviliserte mennesker. Jeg håper det er greit for dere, for det har det jo ikke altid vært.

Men den tid er forbi, og jeg skal ikke laste dere. Dere gjør jo bare jobben deres, ikke sant? Og jeg gjør min. I virkeligheten er vi ikke så forskjellige. *Stryker hvit angorakatt*

SHÄDY ÄCRES har så få lesere at vi må ta vare på de vi får. La oss derfor gjøre en avtale: Hvis dere lover å lese bloggen min av og til, og kanskje følge litt med på twitter, så skal jeg til gjengjeld love dere å avstå fra konspiratorisk virksomhet fire dager i uken.

Med venlig hilsen

Mikkel Grüner (kriminelt geni)

P.S.: Dere vet hvor dere kan få tak i meg hvis det er noe dere lurer på. D.S.